De syv gode vaner del 1

Er du like bevisst dine vaner som det Bent er?

 

Har du etablert gode vaner for å sikre at du bruker tiden din best mulig? 

 

I denne delen av kurset vil du få en liten innføring i tre av de syv gode vaner som kan hjelpe deg til å bli mer effektiv i din egen hverdag. 

De syv GODE vaner

I 1990 skrev Stepen Covey boken "The 7 habits of highly effective people", eller "De syv gode vaner" på norsk. Fremdeles er boken en av verdens mestselgende bøker. Den blir sett på som en av de mest innflytelsesrike forretningsbøkene i vårt århundre. Så hva er det som gjør at denne boken fremdeles er så aktuell? Jo, boken bygger på mange av prinsippene for menneskelig effektivitet. Disse vanene er svært viktige og de er grunnleggende.  Før vi går inn på de ulike vanene må vi forstå våre egne paradigmer og hvorfor vi ikke kommer noen vei med å lage gode vaner dersom vi ikke gjør et paradigmeskifte. 

Gammel eller ung dame?

Du har kanskje sette dette bildet tidligere. Hva ser du? Ser du en ung dame som ser vakker og ganske så elegant ut? Hva om jeg sier at du tar feil... Damen er slett ikke ung og pen - hun er gammel - ja sikkert 60-70 år og er slett ikke så veldig vakker. Hvem av oss har rett? Se nøye på bildet igjen. Hvis vi to stod ansikt til ansikt kunne vi diskutert hva vi så, og du kunne fortalt meg hva du ser, og jeg kunne fortalt hva jeg ser. Men siden vi ikke gjør det, må du tro på at det er to damer i bildet - en ung og en gammel. Og det er ikke feil å se bare den ene, men det er heller ikke feil å se bare den andre. Altså - begge to kan se på en og samme situasjon eller en og samme ting og være uenige - og allikevel kan begge to ha rett. Dette viser også at vi må være nysgjerrige på hverandre, og ha et åpent sinn i forhold til at det er ikke sikkert jeg alltid sitter på den eneste sannheten.

 

Andre ser verden litt anderledes enn du gjør. Covey sier det slik: Vi oppfatter ikke verden slik den er, men slik vi er  - eller slik vi er opplært til å se den. Jo mer vi blir kjent med våre grunnleggende paradigmer - eller sannheter og overbevisninger, og i hvor stor grad vi er påvirket av våre erfaringer, desto mer kan vi ta ansvar for dem. Da kan vi i mye større grad teste dem, lytte til og være nysgjerrige på andre og kanskje se på våre egne sannheter igjen og se om vi trenger å justere eller endre dem. Å ha dårlig tid kan være en slik sannhet eller overbevisning. Har du dårlig tid, eller bruker du tiden dårlig? Det er et spørsmål som kan være med på å utfordre denne sannheten. 

"Vi er det vi gang på gang gjør .

Det perfekte er derfor ikke en handling, men en vane."

Aristoteles

De syv gode vanene - en oversikt

Gjennom «de syv gode vanene», beskriver Stephen Covey ulike modenhetsnivåer innen personlig utvikling og selvledelse. Nederst finner vi avhengighet som betyr å være avhengig av andre. Det innebærer også å ikke ta ansvar og skylde på andre når ting ikke fungerer. Ved å etablere de tre første vanene kan du gå fra å være avhengig til å bli uavhengig. Da må du lære deg å 1) Være proaktiv  2) Begynne med slutten 3) Gjøre det viktigste først. Når vi har etablert disse vanene kan vi karakterisere oss selv som uavhengig i følge Covey.

Det å ha tillit til, og samarbeide godt med andre er en forutsetning for å nå det høyeste modenhetsnivået, gjensidighet. Det innebærer at du må etablere tre nye vaner. Disse vanene fokuserer på tillit og det å skape synergier sammen med andre. For å gå fra uavhengig til gjensidig må du lære deg å 4) Tenke vinn-vinn 5) Søke først å forstå, og deretter blir forstått 6) Skape synergi gjennom et tillitsfullt og godt samarbeid med andre. Som en siste essensiell vane må du 7) Slipe sagen. Dette er en metafor på det å investere tid i seg selv. Dette handler om å hente ny energi, utvikle seg og forstå sine egne verdier og behov.

Den første vanen - å være proaktiv - handler om å sette seg selv i førersetet og ta kontroll over eget liv, og er en viktig forutsetning for å lykkes med å etablere de andre vanene. Vi mennesker har evnen til å reflektere og resonnere, og med det også evnen til ikke bare reagere på ytre stimuli, men også forutsi og proaktivt påvirke verden rundt oss. Når du er reaktiv, har du en tendens til å legge skylden på andre mennesker og hendelser når det ikke går din vei. Å være proaktiv handler på sin side om å ta ansvar, la være å bekymre seg for det du ikke kan kontrollere og heller fokusere på det du faktisk kan påvirke og gjøre noe med. Kurt var tydelig irritert på været og på at heisen var i ustand. Dette er omstendigheter han ikke kan få gjort noe med og påvirket Kurts energi og humør negativt. 

 

La oss se på denne modellen - Innflytelsessirkelen:

Når du legger energien inn midten - på det du har innflytelse på - er du proaktiv, påvirker du det du kan gjøre noe med og innflytelsen din vil øke. Legger du mye av energien i den ytre delen -  forsvinner mye av energien i ting du ikke kan gjøre noe med; du blir reaktiv – og ergo vil din innflytelse reduseres. 

 

Som tidligere nevnt i kurset hjelper vanene oss i å ta kjappe beslutninger.

Når du er proaktiv er du bevisst på hvordan du responderer i ulike situasjoner. Du stopper opp når situasjonen krever det og tenker deg om, før du reagerer for å sikre at du responderer på en god måte. I enkelte situasjoner vil den første responsen vår kunne vise seg å få negative konsekvenser. Hvis du imidlertid tar deg tid til å tenke gjennom situasjonen på nytt og deretter velge respons, vil utfallet ofte bli mer hensiktsmessig.

Når vi tror vi har dårlig tid, vil vi sjeldnere ta oss tid til å stoppe opp og tenke gjennom hva som er den lureste måten å agere på. Vi blir værende i hamsterhjulet, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme ut, og vi havner ofte i satte og i lengden lite effektive handlingsmønstre. 

Psykolog Daniel Kahneman fikk Nobelprisen i økonomi i 2002 for forskningen han utførte på nettopp dette. Hans bok "Tenke fort og langsomt" tar for seg hvordan vi benytter det Kahneman kaller system 1 og system 2. System 1 er raskt, intuitivt og emosjonelt, mens system 2 er langsommere, overveiende og logisk.

Les mer om Daniel Khanemans bok "Tenke fort og langsomt"

Å begynne med slutten handler om å sette seg langsiktige mål og visualisere hva som kreves for å nå målene. Vanen er basert på prinsippet om at alle ting skapes to ganger; en mental førsteskapelse og deretter en fysisk andreskapelse. Slik som når du skal bygge et hus, og du tegner og ser for deg hvordan huset skal bli før du setter i gang med byggingen.

Hvis du ikke gjør en bevisst innsats for å visualisere hva du vil, gir du andre mennesker og situasjoner mulighet til å forme livet ditt. Visualisering handler om å se for seg målet sitt, det arbeidet som kreves og hvordan det vil blir når målet er realisert. Da blir det også lettere å legge inn den innsatsen som kreves for å nå målet. I tillegg utvikler du et mer bevisst forhold til at de valgene du tar i dag, kan få konsekvenser for de målene du har satt deg i fremtiden.

Mange jobber mot mål som ikke betyr noe for dem, fordi de ikke har stoppet opp og definert dem ordentlig. Dette kan føre til en opplevelse av lite mening, og da er det for gjort å miste både pågangsmot og energi, fordi du ikke har et tydelig bilde av hva du jobber for og imot. Da kan livet oppleves lite meningsfult og givende. 

For å beherske vane 3, må du både beherske og slå sammen vane 1 og 2. Vane 1 sier: «Du er i førersetet. Du bestemmer.» Vane 2 er den første mentale skapelsen, basert på fantasi, evnen til å forestille seg hva du kan bli. Vane 3 er den andre skapelsen, den fysiske skapelsen, som innebærer at vi setter i gang og får ting til å skje. Den tar for seg mange av spørsmålene rundt hvordan du styrer din tid. Men det er ikke alt; vane 3 handler også om livsledelse – ditt formål, dine verdier, roller og prioriteringer. Når du prioriterer det viktigste først, organiserer og administrerer du tid og aktiviteter i henhold til dine personlige prioriteringer.

Vi bruker tiden vår på en av fire måter, avhengig av de to faktorene som definerer en aktivitet: haster og viktig.

Haster betyr at aktiviteten krever umiddelbar oppmerksomhet. Ting som haster påvirker oss og er vanligvis synlige. En ringende telefon haster for eksempel.

Viktige ting har derimot med resultater å gjøre. Det bidrar til våre høyt prioriterte mål.

Vi reagerer ofte på akutte saker som haster. Viktige saker som ikke haster krever mer initiativ, mer proaktivitet. Derfor er det viktig at vi innarbeider oss gode vaner når det kommer til det å prioritere. Aktiviteter som ikke haster men som er viktige er helt avgjørende å sette høyt på prioriteringslisten for å lykkes.

Vi kan prioritere oppgaver etter følgende modell, som innebærer å vurdere hva som haster og hva som på den andre siden er viktig. Da vil vi få fire ulike kategorier. 1. Haster og viktig, 2. Haster ikke, men viktig, 3. Haster, men ikke viktig, og 4. Haster ikke og ikke viktig. Se på modellen hva vi kan legge inn i de ulike kvadrantene. Mange bruker veldig mye tid i kvadrant 1, men dersom du ønsker å gjøre en forskjell og virkelig nå dine langsiktige mål, må du fokusere mer på det som hører hjemme i kvadrant 2. Kvadrant 3 bør man helst lage seg strategier for å redusere til et minimum og 4 bør man så å si eliminere. 

Det er også viktig at vi tenker over hvordan vi påvirker andres tid med for eksempel å gi dem K1 oppgaver – fordi vi kanskje ikke har vært flinke nok til å planlegge selv og må sette korte tidsfrister.

Kurt forstod at han måtte foreta noen viktige endringer.

 

Hva kan han lære gjennom de tre første vanene?

 

La oss se - har det skjedd noen endring? 

Formidlet med DigiStory